Etterpolering handler om mer enn å tilfredsstille krav. I sårbare områder er det helt avgjørende for å beskytte helse og miljø. Men hvilken løsning fungerer hvor – og når bør du bruke den? Her er oversikten.

Etterpolering er et ekstra rensetrinn etter et minirenseanlegg eller en slamavskiller. Den vanligste løsningen er infiltrasjon i jord, men det finnes mange alternativer. Krav til etterpolering varierer fra kommune til kommune, og må vurderes i hver enkelt sak.
– Mange sier bare ”jeg skal ha etterpolering”, men vet ikke hvorfor. Det er viktig å vite hva du skal fjerne – er det bakterier, fosfor, organisk stoff? Da kan du velge riktig metode, sier Øystein Vereide i BD Klaro.
Infiltrasjon: Naturlig filtrering i jord. Mest brukt der grunnen tillater det.
UV-desinfeksjon: Effektiv mot bakterier og virus, men krever lav partikkelmengde.
Klorering: Velprøvd metode, spesielt der det er krav til hygienisering.
Vannmettet filter: Reduserer fosfor og bakterier ved hjelp av spesialmedier.
Slamavskiller etter renseanlegg: Brukes for å hindre slamflukt, men lite effekt på blant annet mikroorganismer.
Ved utslipp til grunne bekker og stillestående vassdrag er det viktig å ta hensyn til både tekniske og estetiske forhold. – Utslippsrør som ligger åpent, kan fryse eller tette seg. Et godt pukkfilter gir et mer naturlig og skjermet utslipp, og reduserer risikoen for problemer, sier Vereide.
Riktig etterpolering og utslippsløsning er en viktig del av en robust installasjon. Ta deg tid til å planlegge, vurdere resipienten, og få råd om hvilke metoder som faktisk virker.

Vårt råd er alltid: Spør før du bestiller. Vi kjenner produktene, kravene og typiske fallgruver, avslutter Øystein Vereide.

Sjekk hvilke krav som gjelder i din kommune.
Dimensjoner anlegget etter reelle behov, ikke minimumskrav.
Vurder behovet for etterpolering basert på utslippsstedets krav.
Planlegg utslippsløsningen slik at den er robust og estetisk akseptabel.
Følg anbefalingene fra Norsk Vann og TEK17 for å sikre forskriftsmessig drift.