For entreprenører som jobber med etablering av minirenseanlegg, er riktig dimensjonering, etterpolering og valg av utslippsløsninger avgjørende for å sikre stabil drift og god vannkvalitet. Feil dimensjonering eller manglende etterpolering kan føre til dårlig rensning, økte driftskostnader og problemer med myndighetene. I denne artikkelen gir Øystein Vereide, daglig leder i BD Klaro, en oversikt over de viktigste hensynene du må ta.
Ifølge Øystein Vereide er det avgjørende å tilpasse anlegget til lokale forhold:
- Ved planlegging av avløp i spredt bebyggelse må anlegget være tilpasset grunnforholdene, enten det er sand, leire eller annet. Det må også tas hensyn til nærliggende brukerinteresser, for eksempel drikkevannskilder, som krever høyere rensegrad. En grundig prosjekteringsfase er derfor avgjørende for å sikre riktig renseløsning.
Minirenseanlegg må dimensjoneres for å håndtere både den hydrauliske og organiske belastningen fra bebyggelsen de betjener. Tradisjonelt har boliganlegg vært dimensjonert for 5 personekvivalenter (PE), med et vannforbruk på 200 liter per person per døgn. TEK17 stiller imidlertid strengere krav til dimensjonering for å sikre at rensekapasiteten samsvarer med faktisk forbruk.
- Tidligere ble minirenseanlegg dimensjonert etter en fast standard: 5 PE for én enebolig og 10 PE for to. Dette tilsvarer henholdsvis 1000 og 2000 liter avløpsvann per døgn. Med TEK17 må anlegg nå dimensjoneres etter faktisk forbruk, noe som stiller høyere krav til blant annet slamlagringskapasitet, utdyper Øystein Vereide.
Ifølge Norsk Vanns veiledning må anleggene kunne håndtere maksimalt forventet døgnforbruk, spesielt i perioder med høy belastning, som ferier og helger. Slamlagringskapasiteten bør dimensjoneres etter gjennomsnittlig belastning for å sikre optimal drift og samsvar med kommunens tømmeordninger.
- Anlegget må dimensjoneres riktig og plasseres der det egner seg best på eiendommen. Ved sårbare forhold må alternativer for ulike typer etterpolering vurderes, og utslippet må utformes slik at det ikke skader nærmiljøet, påpeker Vereide.
Mange ber om etterpolering uten å vite hvorfor. Det er viktig å forstå hva som skal etterpoleres og hvilke krav som gjelder.
Ved utslipp til sårbare resipienter, som drikkevannskilder, små bekker eller badevannsområder, kan det være behov for ekstra rensing etter minirenseanlegget. Etterpolering bidrar til ytterligere reduksjon av bakterier, organisk stoff og fosfor.
Noen aktuelle etterpoleringsløsninger inkluderer:
Slamavskiller: Hindrer slamflukt, men har begrenset effekt på organisk materiale og bakterier.
Infiltrasjonsfiltre: Effektive for reduksjon av bakterier og fosfor, men krever egnede jordmasser.
UV-desinfeksjon: Reduserer bakterier effektivt, men har ingen effekt på fosfor eller organisk stoff.
Kjemisk etterpolering (klorering): Dokumentert metode for hygienisering, men krever riktig dimensjonering og dosering.
- Etterpolering er et ekstra rensetrinn etter et minirenseanlegg eller en slamavskiller. Den vanligste metoden er infiltrasjon i grunnen, der jordmassene fungerer som et naturlig filter. Der dette ikke er mulig, finnes alternativer som UV-kummer, klorering (særlig ved nærhet til drikkevann) eller filterkummer. Kommuner stiller ulike krav til etterpolering, så det er viktig å velge riktig løsning basert på behov og lokale forhold, understreker Øystein Vereide.
Små bekker og grunne vassdrag kan gi tekniske utfordringer ved utslipp fra minirenseanlegg. Eksponerte utløpsrør kan bli tette av sedimenter eller fryse vinterstid, og synlige avløpsrør kan være estetisk lite tiltalende.
For å sikre en robust og diskret løsning anbefales:
Pukkfilter: Gir et mer diffust utslipp og reduserer risikoen for gjentetting.
God planlegging av utløpsrør: Hindrer eksponering for frost og sedimenter.
Regelmessig drift og tilsyn: Forebygger blokkering og sikrer stabil funksjon over tid.
- Et godt pukkfilter eller en skjult løsning gir en mer robust og estetisk tilfredsstillende utslippsløsning, understreker Vereide.
Ved å ta kurs for å bli godkjent prosjekterende firma, kan entreprenører selv håndtere søknadsprosessen. Dette gir mulighet til å tilby en totalpakke til kunden som inkluderer prosjektering, søknad, graving og produktleveranse.
- Kompetansen blant sluttkundene, som privatpersoner og eiendomseiere, er ofte lav. Entreprenører som spesialiserer seg på prosjektering, kan skape et større marked for seg selv og øke inntektene sine utover salg av produkt og gravejobben. Vi i BD Klaro har holdt flere Teams-møter for å hjelpe entreprenører i gang, forklarer Øystein Vereide.
For å få riktig kompetanse må entreprenører sjekke minstekravene for prosjektering i sin kommune. Dette kan variere fra et tre dagers kurs til et MBU-kurs ved Universitetet i Ås. Det viktigste er at man må kunne erklære ansvarsrett.
Sjekk hvilke krav som gjelder i din kommune.
Dimensjoner anlegget etter reelle behov, ikke minimumskrav.
Vurder behovet for etterpolering basert på utslippsstedets krav.
Planlegg utslippsløsningen slik at den er robust og estetisk akseptabel.
Følg anbefalingene fra Norsk Vann og TEK17 for å sikre forskriftsmessig drift.