Unngå feil: 3 nyttige tips for legging av fiberduk

1. Legg masser før maskiner kjører

En av de vanligste feilene er at anleggsmaskiner kjører oppå duken etter at den er lagt. Kanskje er det bare noen få sekunder for å raskt posisjonere seg eller hente noe. Beltene fra gravemaskinen og skarpe steinkanter under hjul kan skade eller forskyve duken uten at det synes. Massene legges på etterpå, og problemet forblir skjult helt til setninger eller utglidning avslører at duken ikke lenger gjør jobben sin.

Dette er et krav som er beskrevet i Statens vegvesen håndbok N200, og det er viktig at alle i prosjektet er kjent med det, fra prosjekterende til maskinoperatør. For å sikre riktig utførelse må det etableres gode rutiner for hvordan dette kommuniseres og følges opp i praksis ute på anlegget.

2. Riktig bruksklasse fra starten

Fiberduk leveres i flere bruksklasser, og det er ikke tilfeldig hvilke som skal brukes på et gitt prosjekt. Valget handler om å matche duken mot de faktiske forholdene den skal fungere i over tid. Feil bruksklasse gir en falsk trygghet som på sikt kan gi større utgifter. Valget styres i praksis av tre forhold:

• Undergrunnens bæreevne: fast og stabil grunn stiller andre krav enn myr eller meget bløt leire. En enkel vurdering holder langt: synker man merkbart ned i bakken der fiberduken skal legges, er man i kategorien meget bløt under grunn, og bruksklassen skal velges deretter.

• Trafikk og belastning: et industriområde med daglig vogntogtrafikk krever noe annet enn en privat adkomstvei til en hytte. Er trafikkmengden ukjent eller ikke spesifisert, er det fornuftig å legge til grunn en ÅDT over 500. Det gir en robust løsning som tåler høyere belastning og reduserer risikoen for at veibanen sporer opp og synker.

• Steinstørrelse: fiberduk velges alltid ut fra den største steinfraksjon den vil komme i direkte kontakt med. Grove pukkmasser stiller langt høyere krav til dukens styrke og motstandsevne enn fin sand og grus. Er bruksklasse angitt i anbudsgrunnlaget eller prosjektbeskrivelsen, er valget allerede gjort. Er det ikke angitt, må vurderingen gjøres på stedet. Det handler ikke om kompliserte beregninger, men om å faktisk ta stilling til forholdene før man legger duken.

3. Overlapper og skjøter gjøres ordentlig

En fiberduk som ikke overlapper tilstrekkelig, separerer ikke massene slik den skal og mister sin funksjon. Standardkravet er 50 centimeter overlapp på tørt og stabilt underlag. På bløt mark er kravet høyere, og i noen prosjekter er dette spesifisert i prosjektbeskrivelsen.

Overlappen må legges i riktig retning for å fungere som den skal. Arbeidet bør starte fra én ende, der hver ny bane legges over den forrige slik at massene ikke kan trenge inn i skjøten når konstruksjonen belastes. Prinsippet kan sammenlignes med takstein, der det øverste laget alltid dekker det underliggende. Legges duken feil vei, vil massene over tid presse seg inn i skjøtene, og duken mister funksjonen som en sammenhengende flate.

Dersom duken festes under utlegging, bør stakene plasseres i selve duken og ikke kun langs kantene. Dette bidrar til å holde duken stabil. Hvis duken får bevege seg eller løfte seg før neste bane legges, kan det skape skjevheter som er krevende å rette opp når massene først er på plass.

Små grep gir stor effekt

Fiberduk fungerer svært godt når den brukes riktig. Det forutsetter at bruksklassen er valgt ut fra faktiske grunnforhold, at massene legges ut før maskiner kjører på duken, og at overlapp og skjøter utføres korrekt. Dette er i utgangspunktet enkle grep, men de må være avklart på forhånd og kommunisert tydelig til alle som er involvert i arbeidet på anlegget.

Er det usikkerhet rundt valg av bruksklasse eller grunnforhold, er det bedre å avklare dette tidlig enn å måtte rette opp i etterkant. Ta gjerne kontakt med BD Geosyntia for veiledning og vurdering av riktig løsning.